Hæren kan bli lagt ned

Interessante betraktninger er gjort rundt prioriteringen av penger til de ulike våpengrenene. Hæren er taperen og kan på sikt bli oppløst.

Ikke lenge etter at regjeringen hadde startet arbeidet med budsjettet for 2011 ble det gjengitt i media mulige pengekutt på opp mot en milliard i Forsvarset, og at det er Hæren dette eventuelt vil gå ut over.

En hær som i dag knapt kan kalles en hær og der avdelingene ikke på langt nær er fylt opp og hvor aktiviteten holdes  lavt for å klare budsjett.

Utgangspunktet for betraktningene er at Forsvarssjefen er underlagt politisk styring.

Både Marinen og Flyvåpenet har en særsstilling gjennom politiske vedtak om store investeringer som båter og fly. Dette er ikke tifelle for Hæren. Når forsvarsbudsjettet ikke følges opp med nok penger må  Forsvarssjefen prioritere hvor kuttene skal gjøres. Det skaper store overskrifter når nyanskaffede marinefartøyer ligger til kai grunnet pengemangel. Tilsvarende blest blir det dersom det mangler penger når det første nye jagerflyet F-35 lander og infrastruktur og fly skal driftes. Innstrammingene tas følgelig der det politiske trykket er minst, nemlig i Hæren. Norge har et enormt luftrom og havområde som skal overvåkes og forsvares og Flyvåpenet og Marinen får naturligvis størst oppmerksomhet.

Nytt strategisk konsept for NATO er under utarbeidelse og dette vil sannsynligvis ta opp i seg at landene skal bruke mer penger på det nasjonale forsvaret. Men utgangspunktet for å få mer penger eller unngå kutt for det landbaserte forsvaret er dårlig. Selv om Heimevernet er omorganisert og blir vurdert om skal ivareta landets ”territorielle forsvar” er det likevel for 2010 ikke satt av penger til å øve hele HV. Vår eneste brigade mangler mannskap både på bataljon, kompani og lagsnivå. Innkallingen av rekrutter til førstgangstjenesten er på ca. tredjeparten av størrelsen på årskullene. Samlede hærstyrker blir betegnet store nok til å forsvare en bydel i Oslo.

Det er budsjettert med snaut 35 milliarder i årets forsvarsbudsjett og herav 100 millioner til videre oppfølging av langtidsplanen. Opprettholdes dette vil bevilgningene til forsvarssektoren være oppe i 500 av i alt 800 millioner som er målet fram mot 2012. Dersom et kutt på 1 milliard vedtas vil altså det dobbelte av den vedtatte opptrappingen være borte.

Stortinget vil neppe komme i den situasjonen at det må vedta en nedleggelse av Hæren, men vedtaket kan komme etter at hæren ikke lengre fungerer på grunn av pengemangel og følgelig struktur som ikke henger sammen. Historisk vet man at vedtatte forutsetninger ikke bestandig stemmer med virkeligheten og at en velfungerende og robust hærstyrke i hvertfall trenger 10-15 års byggetid.

Hvor er mediadebatten og hvor er det politiske gangsynet?





Dette innholdet er skrevet ut fra nettsiden til Eidsvoll Forsvarsforening