Skriv ut Share/Save/Bookmark Skriftstørrelse 11 Skriftstørrelse 14 Skriftstørrelse 18

Det svenske eksperimentet

Mens Norge beholder verneplikten sin, har Sverige som første nasjon i Norden hatt et helprofesjonelt forsvar siden 2010, karakterisert som ett storskala-eksperiment.

Resultatet så langt er at 40 prosent av soldatene slutter i løpet av de første tre månedene og rekrutteringen til krigsskolene stuper.

Frivilligheten et problem
Militærtjenesten i Sverige har nå blitt frivillig, og det svenske forsvaret baserer seg på vervekampanjer for å nå ut til de interesserte. Er man interessert, taes en Internettbasert test. Deretter må man vente på svar før videre innkalling og eventuell rekruttskole-oppstart. Men det blir for mye venting for en forsvarsinteressert svensk ungdom. Fordi ”Innkallingen” ikke lengre er forankret i noen plikt, blir dette ”jobbtilbudet” uforpliktende. Man tar fatt i neste jobbmulighet, begynner på utdannelse eller drar på backpacking til eksempelvis Australia. Forsvaret mister dermed mange gode kandidater, noen snakker om nærmere 50 prosent. Forsvarsledelsen erkjenner problemet og tar tilbakemeldingen fra ”markedet” på alvor; Ventetida skal ned.

Neste problem
Ca.20-30 prosent av elevene faller av lasset i løpet av de tre månedene rekruttskolen varer. Medisinske grunner er hovedårsaken; knær og ledd tåler ikke hard fysisk trening. Progresjonen er for brå, konklusjonen er at treningsprogrammene må tilpasses rekruttenes forutsetninger bedre.

Det tredje problemet
Etter gjennomført rekruttskole sier så ca. 15 prosent nei til videre arbeid i Forsvaret eller Heimevernet. Dermed sitter Forsvaret igjen med rundt regnet bare 60 prosent av de som begynte på rekruttskolen. Årsakene er: I tre måneder har man jo fått 4500 kr. hver måned samt fri kost og losji, mange vurderer rekruttskolen som en attraktiv opplevelse, en måte å teste seg selv. Det er bra å ha en bestått personlig utfordring å vise til på CV-en, særlig dersom man søker Politiskolen. Særlig lengre strekker ikke interessen for forsvaret seg.

De vervede soldatene
Her står man imidlertid ikke på bar bakke. I mars 2013 hadde det svenske forsvaret 4 500 vervede soldater og matroser. Mange av dem som har tegnet kontrakt ble rekruttert til tjenesten i Afghanistan, der Sverige har deltatt med store kontingenter siden 2001. En populær og godt betalt oppgave for soldatene.

Av de som har vervet seg er det nå mange som slutter. I 2012 var det 20 prosent. Det gir en høy ”turnover” og fører til at man må fylle opp med flere soldater i bunnen. I teorien skulle disse veteranene nå bli erfarne deltidssoldater, men det har ikke det svenske forsvaret lykkes med, Man vet hittil ikke helt vet hvorfor.

Krigsskolene
Her opplever man inntakssvikt. I 2009, det siste året med verneplikt var det 8 søkere til hver kadettplass. I 2013 er antallet sunket til 3 søkere. Det er dessuten planlagt å øke inntaket ved krigsskolene fra ca.100 til 250 om noen år.

Kritikerne av det profesjonaliserte forsvaret mener betingelsene for den svenske soldaten er blitt for sivile, fordi det ”sosiale limet” som militære avdelinger er avhengige av mangler. Offisersutdannelsen er også snudd på hodet; man mener den har blitt for akademisk og sivilt, for lite praktisk militært.

Slik skal altså status være for det tre år gamle svenske profesjonaliserte forsvaret.

Den norske verneplikten består
Vår egen verneplikt som kanskje strekker seg tilbake til år 500-600 står ved lag, men er tidvis under kraftig debatt. Kritikerne mener blant annet at vernepliktsforvaret skal ha et dårlig kost/nytteforhold i forhold til profesjonelt forsvar, skal ha liten betydning for vår forsvarsvilje, være politisk forankret basert på følelser og være en kostbar måte å skaffe ungdommer en positiv introduksjon til voksenlivet på.

For Eidsvoll Forsvarsforening

Torgeir Solum


Vis alle nyheter