Skriv ut Share/Save/Bookmark Skriftstørrelse 11 Skriftstørrelse 14 Skriftstørrelse 18

Nordisk forsvarssamarbeide

Stadig dyrere nytt militært materiell og politikere som ikke følger opp sitt forsvarsbudsjett med penger. Norge trenger et tett militært samarbeid innen Norden for å få mer igjen for hver krone. Dette skal berge det nasjonale forsvaret.

Problemstillingen er felles for mange land som Norge kan sammenligne seg med.

I 2002 ble de nordiske forsvarsministerne derfor enige om en prinsippavtale om økt matriellsamarbeid, der ubåter,helikoptere og felles innkjøp av utstyr er eksempler på hva et samarbeid skulle kunne omfatte.

I 2005 skrev den norske og svenske forsvarsjefen  en felles kronikk om hvordan samarbeidet kunne videreutvikles. Samarbeid om forsvarsmateriell var av gammel dato, mens felles utdannelse av styrker til internasjonale oppdrag og støtte til demokratibygging i tidligere konfliktområder hadde kommet i tillegg. Forsvarssjefene foreslå en modell for flernasjonalt forsvarssamarbeid tilpasset felles norske og svenske behov. Det norske jagerflykjøpet var bestemt skulle holdes utenfor, fordi dette var et eget prosjekt.

Forslagene omfattet anskaffelse av samme type materiell, bedre utnyttelse av logistikk-og støtteapparat, felles utdanning og trening, felles utnyttelse av øvelsesområder og luftrom. Finland var nå også kommet aktivt med, og rundt 140 aktuelle samarbeidsområder var klarlagt, ca. 40 kunne realiseres raskt. Fra EU- og NATOhold ble samarbeidet overveiende sett på som en vinn-vinnsituasjon.

Seint i fjor undertegnet de nordiske forsvarsministerne en avtale om forsterket nordisk forsvarssamarbeid, der nye sikkerhetspolitiske utfordringer, fokus på nordområdene og effektiv ressursutnyttelse var stikkord.

Da hadde Stortinget vedtatt langtidsplanen for forsvaret. Politikerne er nå enige om at forsvarsbudsjettene må følge kostnadsutviklingen i forsvarssektoren. Dette er første betingelse for å stabilisere forsvarsstruktur- og evne på dagens nivå. Ellers vil Forsvaret forvitre og bli borte.

Det er politisk akseptert at Norge ikke ønsker å bære de sterkt økende kostnadene ved et komplett militært forsvar alene. Dvs. et forsvar som kan mestre høyintensive stridsoperasjoner som vi må forvente dersom landet igjen kommer ut i en væpnet konflikt. For å dele på kostnadene er derfor det nordiske forsvarssamarbeidet  svaret.

Den finske forsvarssjefen har skissert en arbeidsdeling i et framtidig nordisk forsvar med Finland til lands, Norge til vanns og Sverige i luften. I fjor presiserte den svenske forsvarsministeren Tolgfors at Sveriges sikkerhet bygges felles med de øvrige nordiske land.

Torvald Stoltenberg fikk i fjor i oppdrag  av de nordiske utenriksministerne å utrede nordisk forsvarssamarbeid. Rapporten hans som kom i februar sier bl.a.: Å styrke det militære samarbeidet innen transport,sanitet,utdanning,materiell og øvingsfelt,  samt spesialisering for å få økt samlet forsvarsevne. Det siste krever i så fall en nordisk solidaritetserklæring.  

I løpet av våren skal Stortinget ta stilling til forsvarsinnkjøp sammen med Sverige. Prislappen er ca. åtte milliarder kroner og her inngår bl.a nytt artilleriskyts.Innkjøpet er et resultat av forsvarssamarbeidet og gjør at prisen pr. enhet går ned. Forsvaret skal dessuten skifte ut lastebilparken sin og det planlegges et fellesprosjekt med svenskene som skal evt.godkjennes neste år.

Vi ser med  på noe nytt innenfor Norsk forsvarsplanlegging som er unikt. Blir det suksess eller fiasko ?