Skriv ut Share/Save/Bookmark Skriftstørrelse 11 Skriftstørrelse 14 Skriftstørrelse 18

Stortingspolitikerne ødelegger Forsvaret

 
Store ambisjoner, festtaler, mangel på oppfølging og lite kunnskap er vår fellesnevner om stortingspolitikernes forhold til Forsvaret .
 
 
Grunnlaget for dette innlegget er Forsvarsministerens ønske om en brei debatt om Forsvaret og hennes nye utvalg som skal ”finne ut” hvordan det er fatt med Norges forsvar, Anniken Huitfeldts tale i Oslo Militære Samfund 01. desember 2014 og Forsvarsjefens uttalelser den 13.januar 2015.
 
Gjennom 25 år har forsvaret blitt redusert fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar og har vært i gjennom tidenes slanke-og tilpasningskur. Få offentlige etater har vel det. Hvert år siden Forsvaret ble gjort om til et utenrikspolitisk verktøy har det vært underfinansiert. Det vil si at vedtatt budsjett ikke har blitt fulgt opp med penger. Allerede for mer enn ti år siden advarte forsvarsjefen mot denne underfinansieringen. Nå advarer han om at statsetaten kan rakne om 10 år.
 
Vi har forstått det slik at samtlige våpengreiner i større eller mindre grad lider av kronisk mangel på mannskaper, øvelse og ammunisjon. Marinen mangler skip og Luftforsvaret har fly som sprekker opp. Antall hoder i Forsvaret er tidenes laveste, men kvaliteten på mannskap og utstyr er i verdensklasse. Den høye standarden gjør at det er attraktivt å tjenestegjøre og de behovet for mannskap går greit å dekke ut fra den vernepliktige årsklassen. Dette er flott og regjeringen viser med stolthet fram dette miniforsvaret som gjør det så bra i internasjonale operasjoner og i festtalene.
 
Hva politikerne ikke er villige til å ta inn over seg er at forsvarsgrenene består av for få hoder, mangler seighet og utholdenhet. Betydningen av lite reservemateriell, mangel på ekstramannskap og utstyr er underkommunisert. Det felles politiske dokumentet, Langtidsplanen for Forsvaret blir heller ikke fulgt opp av regjeringen, slik vi forstår det.
 
Deler av forsvaret er øremerket NATOS reaksjonsstyrke. Det skal ikke stor fantasi til følgende: Dersom alliansen blir utfordret og reaksjonsstyrken satt på føttene samtidig som at del av vårt eget territorium blir truet, blir det lille norske forsvaret splittet opp. De enhetene som tilhører reaksjonstyrken er forpliktet til å løse sitt oppdrag, og en fremmed makt som samtidig eventuelt ønsker å øve press mot Norge vil få lett spillerom med restene av forsvaret. De storpolitiske konsekvensene vil sannsynligvis være så ”små” etter NATOS vurdering at hjelp fra alliansen ikke kan påregnes. Dette er et scenario ingen vil snakke høyt om, men slett ikke urealistisk basert på fjorårets hendelser i Ukraina. Historien viser at en stormakt lar et lite land i fred så lenge det tjener stormaktens interesse.
 
Dersom den norske forsvarsevnen blir så liten at en fremmed makt anser risikoen for å ta seg til rette som akseptabel har stortingspolitikerne begått forræderi.
 
Overnevnte er vår lille- og foreløpige bidrag i den ønskede debatten.